Etnosentrisme

Begrepet etnosentrisme kommer fra det greske ordet ethnos „folk“. Folket settes i sentrum som en doktrine, ideologi eller intellektuell strømning.

Et tverrfaglig begrep

Etnosentrisme har etter hvert blitt et vanlig begrep som brukes tverrfaglig. Det brukes både innen psykologi, samfunnsvitenskap og statsvitenskap. Etnosentrisme forstås som et individs forutinntatthet overfor kulturelt fremmede mennesker og grupper. Personen ser gjennom brillene til sin egen kultur („egen gruppe“), gjør den til standard og tolker den respektive andre kulturen („fremmed gruppe“) på dette grunnlaget. Dette fører til en ureflektert overføring av holdninger fra egen kultur. Sammen med dette kan man observere normative tendenser: Folk anser sin egen kultur og religion som god, moralsk og dydig. Grupper utenfor blir derimot sett på som dårlige, umoralske og truende.

Fordommer og stereotypier

Dermed spiller også stereotypier og fordommer en rolle, som, hvis de ikke revurderes, kan danne grunnlag for rasistisk eller nasjonalistisk atferd: „Etnosentrisme går utover ren fremmedfrykt ved at det fremmede ikke bare blir sett på som fremmed og dermed skremmende, men fremfor alt som ‚mindreverdig‘ på grunn av en overdreven vi-følelse“ (Wahle 2017, 231).

Det definisjonsmessige motbegrepet til etnosentrisme er polysentrisme, som står for en åpen og tolerant holdning til mennesker med andre kulturer, levemåter og synspunkter. Man respekterer andre kulturers egenart og selvstendighet og reflekterer kritisk over egne kulturelle verdier og holdninger.

Etnosentrisme refererer til en gruppes tendens til å betrakte sin egen kultur, sine egne tradisjoner, verdier og normer som overlegne og „riktige“ sammenlignet med andre kulturer og grupper. Etnosentrisme kan føre til at mennesker ser på andre kulturer som „fremmede“, „eksotiske“ eller „mindreverdige“ og nedvurderer eller diskriminerer dem. Etnosentrisme kan også føre til fordommer, stereotypier og konflikter mellom ulike grupper. Det er viktig å merke seg at etnosentrisme ikke bare er basert på etnisitet, men også kan være basert på andre identitetsmarkører som religion, språk, kjønn eller seksuell legning.

Etnosentrisme er en måte å tenke på der ens egen kultur, religion eller nasjon blir sett på som autoritativ i vurderingen og tolkningen av verden. Det handler ikke bare om å verdsette sin egen kultur, men også om å forakte eller avvise andre kulturer. Etnosentriske mennesker har en tendens til å betrakte sin egen kulturarv som det eneste legitime grunnlaget for verdier og normer, og vurderer andre kulturer deretter. Dette kan føre til en forvrengt og negativ oppfatning av andre kulturer.

Etnosentrisme kan komme til uttrykk på ulike nivåer. På individnivå kan etnosentrisme føre til fordommer og diskriminering, for eksempel når en person blir avvist eller diskriminert på grunn av sin kulturelle bakgrunn. På samfunnsnivå kan etnosentrisme føre til sosial ulikhet og rasisme. Etnosentrisme kan også bidra til å forsterke konflikter mellom ulike kulturer eller nasjoner.

Det er viktig å understreke at etnosentrisme ikke er en universell menneskelig egenskap, men en kulturell konstruksjon som kan variere fra kultur til kultur. Kulturelt mangfold og interkulturalitet er viktige elementer i et åpent og tolerant samfunn som fremmer respekt og anerkjennelse av ulike kulturer og perspektiver.

Litteratur

Ahlheim, Klaus (2013): Rechtsextremismus, Ethnozentrismus, politische Bildung. Kritische Beiträge zur Bildungswissenschaft, vol. 8. Hannover: Offizin.

Hagedorn, Jörg et al (red.) (2010): Etnisitet, kjønn, familie og skole: heterogenitet som pedagogisk utfordring. Wiesbaden: VS.

Sumner, William Graham (2007): Folkways. A Study of Mores, Manners, Customs and Morals. Reprint Cosimo Classics. New York: Dover Publications.

Wahle, Stefan (2017): Fremdheitserlebnisse und Helferphantasien unter dem Einfluss von Ehtnozentrismus. 2. utg. Norderstedt: Books on Demand.