Etnologi

Begrepet etnologi er sammensatt av de to greske ordene ethnos „folk“ og logos „kunde“, og faget ble derfor kalt etnologi helt frem til 1900-tallet (Fischer 2003, 16).

Etnologi er en vitenskapelig disiplin som fokuserer på metodiske og teoretiske undersøkelser av ulike etniske grupper. Denne vitenskapelige tilnærmingen til etnisiteter er spesielt opptatt av å skape en sammenligning, det vil si: „På denne måten har den etnologiske diskursen utviklet spesifikke måter å definere grenser, bestemme kollektive identiteter og entydige (kulturelle) tilhørigheter på“ (Friese 2007, 190).

Kollektive identitetsfellesskap

For denne vitenskapelig reflekterte kunnskapsprosessen er diskusjonen om individuelle etniske grupper essensiell, og det handler ikke om å fremheve individer, men om å representere et kollektiv. Med kollektiv menes i denne sammenhengen en etnisitet som omfatter eksistensen av et fellesskap. „Medlemmene av et etnisk fellesskap ser på seg selv som et homogent fellesskap med en kollektiv identitet“ (Broszinsky-Schwabe 2011, 52), og med denne selvbevisstheten skaper de en tydelig differensiering fra andre etniske grupperinger. Fellesskapene påberoper seg samme opphav, en felles historie, konvensjonell affinitet i kultur og livsstil og individuell „etnisk selvbevissthet“ (Broszinsky-Schwabe 2011, 52).

Disse parametrene gjør det ikke bare mulig for det etnologiske feltet å delta i en differensiert debatt, men tilbyr også en sammenligning av „ens egen kultur, selv og spesielt når den Andre tjener til å konstituere og forstå ens egen“ (Friese 2007, 189).

Et bredt forskningsfelt

På grunn av mangfoldet av folkeslag har dette feltet delt seg i ulike underdisipliner, ettersom det ikke er mulig for forskere å fokusere på „alle fagets objekter, problemer og metoder“ (Fischer 2003, 18). To hovedfokus har vokst frem: Region og kultur.

I den regionale deldisiplinen kan man for eksempel fokusere på kontinenter, subkontinenter eller historisk beslektede regioner. Den kulturelle deldisiplinen tar for seg ulike områder som kunst, religion og økonomi. I tillegg setter disiplinen andre fokuspunkter som relaterer seg til spesifikke forskningsspørsmål og forskningstilnærminger, noe som resulterer i et bredt spekter av potensielle underdisipliner, som „grenser til eller [overlapper] med områder i andre disipliner“ (Fischer 2003, 18 f.).

Litteratur

Broszinsky-Schwabe, Edith (2011): Interkulturell kommunikasjon. Misforståelser – forståelse. Wiesbaden: Springer.

Fischer, Hans (2003): Etnologi som vitenskapelig disiplin. I: Fischer, Hans/ Beer, Bettina (red.): Etnologi. Introduksjon og oversikt. Berlin: Reimer, 13-31.

Friese, Heidrun (2007): Etnografiske, etnologiske og kulturantropologiske tilnærminger. I: Straub, Jürgen/ Weidemann, Arne/ Weidenmann, Doris (red.): Handbuch interkulturelle Kommunikation und Kompetenz. Grunnleggende begreper – teorier – anvendelsesområder. Stuttgart: Metzler, 188-200.

Reichmayr, Johannes/ Ottomayer, Klaus (2007): Etnopsykoanalyse og dybdehermeneutikk. I: Straub, Jürgen/ Weidemann, Arne/ Weidenmann, Doris (red.): Handbuch interkulturelle Kommunikation und Kompetenz. Grunnleggende begreper – teorier – anvendelsesområder. Stuttgart: Metzler, 249-260.