Emisk vs. etisk

Begrepene emic og etic stammer fra etnolingvistikken. De beskriver to motsatte, vitenskapelig-metodiske forskningsperspektiver. I samfunnsvitenskapene og i komparativ og interkulturell forskning kan forskere også velge en emisk eller etisk tilnærming.

Eksternt og internt perspektiv

Det emiske perspektivet er basert på et kulturelt tilpasset indre perspektiv – det forsøker å se på fenomener gjennom øynene til dem som er berørt, og skaper dermed det humanistiske idealet om „perspektivitet“. Den emiske tilnærmingen har til hensikt å avdekke de funksjonelt relevante aspektene i en kultur.

I etic-tilnærmingen, derimot, inntar forskerne et ståsted utenfor den kulturen som studeres, og forsøker å oppfylle det naturvitenskapelige idealet om „objektivitet“. På denne måten skal man finne universelt gyldige sammenligningsstandarder (jf. Helfrich-Hölter 2013, 27).

Om fremveksten av begrepene

De to begrepene ble først brukt av den amerikanske lingvisten og antropologen Kenneth Pike i boken Language in Relation to a Unified Theory of the Structure of Human Behavior (1967). De tyske ordene emisch og etisch er avledet av de engelske begrepene emic og etic. Disse har sin opprinnelse i lingvistikken – fonetikken beskriver lydtrekk som kan brukes til å beskrive lydinventaret i alle språk, mens fonemikken identifiserer de lydtrekkene som bidrar til å differensiere betydningen i språket som studeres. Senere ble begrepsparet tatt opp og modifisert av Harris.

Målet med den etiske tilnærmingen er å undersøke kulturens innflytelse på individuell handling og tenkning. Kulturen blir sett på som en „uavhengig“ variabel, for eksempel i form av skoleforhold eller pedagogiske stiler, som påvirker de „avhengige“ variablene (læring, handling).

Ifølge den emiske tilnærmingen er kultur derimot en faktor i individet, dvs. en integrert del av menneskets tenkning og handling.

Forskjeller i tilnærmingene

De to tilnærmingene kan også relateres til grunner og årsaker til bestemte handlinger. Årsakene til handlingene trenger ikke nødvendigvis å være bevisste for personen det gjelder, og kan dermed undersøkes ut fra et etisk perspektiv. Hvis årsakene til egne handlinger og tenkning derimot forklares av personen selv, undersøker man ut fra det emiske perspektivet.

Lohmeier gir følgende eksempel på emic-tilnærmingen: En katolsk nordirsk person som forsker på uroligheter i hjemlandet sitt og tilhører det feltet det forskes på. En protestantisk nordtysker som gjennomfører et lignende prosjekt i en katolsk by i Nord-Irland, vil derimot være et eksempel på en etic-tilnærming (jf. Lohmeier 2017, 31).

Emisk vs. etisk?

Etiske og emiske perspektiver utelukker ikke hverandre, men utfyller hverandre. Jacobs og Helfrich-Hölter viser til Berry: „For en komparativ etisk studie av to kulturer må de begge analyseres emisk. Han mener at forskere i begynnelsen av en komparativ kulturstudie følger et konsept som har sin opprinnelse i deres egen kultur, dvs. er emisk (jf. Jacobs 2000; Helfrich-Hölter 2013).

På grunn av den pålagte etiske tilnærmingen blir det også et emisk begrep i den fremmede kulturen ved at observasjonene overføres fra den ene kulturen til den andre. Gjennom en modifikasjon kan det også skapes et emisk konsept for den fremmede kulturen, slik at emiske studier gjennomføres parallelt i begge kulturer. Hvis de studerte begrepene overlapper hverandre, er det mulig å foreta en interkulturell sammenligning (jf. Jacobs 2000, 132).

Litteratur

Harris, Marvin (1976): History and Significance of the Emic/ Etic Distinction. I: Annual Review of Anthropology. 5. utg. New York: Columbia University, 329-350.

Helfrich-Hölter, Hede (2013): Komparativ kulturpsykologi. Wiesbaden: Springer.

Jacobs, Gabriele (2000): Kulturelle forskjeller i europeiske lederes rettferdighetsoppfatninger: en komparativ studie av personalbeslutninger i banksektoren. Münster: LIT.

Lohmeier, Christine (2017): Mellom „gone native“ og „en av oss“: refleksjoner om etic- og emic-posisjonering på forskningsfeltet. I: Scheu, Andreas M. (red.): Evaluating Qualitative Data: Strategies, Procedures and Methods of Interpreting Non-standardised Data in Communication Studies. Münster: Springer, 29-39.

Pike, Kenneth (1967): Language in Relation to a Unified Theory of the Structure of Human Behavior. Haag [et al:] Mouton.