Diskriminering

Diskriminering kommer fra det latinske verbet discriminare, som betyr „å skille“ og „å segregere“. Begrepet refererer til segregering og degradering av mennesker på grunnlag av individuelle eller gruppespesifikke egenskaper (jf. Duden 2016, 149). Diskriminering kan forstås som „bruk av gruppe- og personkategorier for å skape, rettferdiggjøre og begrunne ulikheter“ (jf. Scherr et al. 2017, v).

Fra et sosialpsykologisk perspektiv forstås diskriminering på følgende måte: „Fra et sosialpsykologisk perspektiv forstås diskriminering ikke bare som en enkel differensiering mellom grupper, men også som forskjellsbehandling av grupper og av medlemmer av ulike grupper. Dette omfatter nedvurdering, utestenging fra deltakelse, trusler om vold og utøvelse av vold. Diskriminering kan bestå i aktivt å angripe medlemmer av andre grupper, til og med vold. Men diskriminering er også til stede når medlemmer av diskriminerte grupper nektes støtte.“ (Wagner 2020, 2)

Former for diskriminering

I tillegg til direkte eller umiddelbar diskriminering, som på grunn av personlighetstrekk klart oppfattes som slik av dem som rammes, finnes det andre former som ikke er direkte gjenkjennelige som diskriminering (jf. Barskanmaz 2019, 216).

Direkte/umiddelbar diskriminering

Direkte eller umiddelbar diskriminering er „individuelt bevisste og tilsiktede diskriminerende handlinger eller direkte institusjonelle ulemper“ (Zick 2017, 65) mot personer på grunnlag av individuelle personlighetstrekk, for eksempel nasjonal opprinnelse, kjønn, funksjonsnedsettelse osv. Et eksempel på direkte diskriminering er en person som ikke får jobb på grunn av sin nasjonale opprinnelse eller hudfarge (jf. Humanrights 2016).

Indirekte/indirekte diskriminering

Indirekte eller indirekte diskriminering oppstår når et regelverk eller en praksis er formulert nøytralt og i utgangspunktet ikke oppfattes som ufordelaktig for visse personer, men i praksis viser diskriminerende tendenser (jf. ibid.). Ofte kan indirekte diskriminering ikke bevises uten problemer. For eksempel har deltidsansatte (ofte kvinner) dårligere muligheter enn heltidsansatte (ofte menn) til å bli forfremmet i en bedrift. De blir derfor indirekte diskriminert (jf. Humansrights 2016).

Strukturell diskriminering

Strukturell diskriminering er nært beslektet med institusjonell diskriminering. Den skiller seg imidlertid ut ved „den historiske og sosiostrukturelle kondenseringen av diskriminering som ikke lenger kan spores tilbake til spesifikke institusjoner“. (Gomolla 2017, 148) Hvis fordommer utvikler seg til rasisme ansikt til ansikt, som igjen fører til diskriminering på arbeidsplassen, i hjemmet og til vold, snakker vi om strukturell diskriminering. Strukturell rasisme og sexisme blir særlig konsentrert når „diskursive modeller vokser frem og etablerer en rasistisk kultur som nedverdiger migranter, flyktninger og svarte eller gir en feilaktig fremstilling av dem gjennom stereotype reduksjoner“. (ibid.). Strukturell diskriminering blir ofte ikke anerkjent fordi eksisterende strukturer vanligvis ikke gjenspeiles og ikke oppfattes som diskriminering av dem som rammes (jf. Humanrights 2016). Et eksempel er mangelen på likestilling for sosiale minoriteter og kvinner (jf. ibid.).

Institusjonell diskriminering

Institusjonell diskriminering oppstår når interne regler eller organisatoriske handlinger i institusjoner fører til at personer fra visse minoriteter regelmessig blir forfordelt, nedvurdert og ekskludert av institusjonen. Mekanismer for institusjonell diskriminering opprettholdes uavhengig av „individuelle fordommer eller negative intensjoner“ (Gomolla 2017, 134). I motsetning til direkte diskriminering er institusjonell diskriminering ikke nødvendigvis tilsiktet (jf. Voss/Rothermund 2019, 511). Institusjonell diskriminering kommer heller ikke fra enkeltindivider, men fra institusjoner som fører til at „tiltak innen utdanning, økonomi og rettsvesen har en kumulativ effekt og i sum fører til en tilstand av rasistisk eller etnisk diskriminering“ (Fereidooni 2011, 24). Denne formen forekommer for eksempel i skolen, på arbeidsmarkedet, i helsevesenet, på boligmarkedet, i politiet eller i lovbestemmelser.

Samfunnsmessig diskriminering

Samfunnsmessig diskriminering består hovedsakelig av stereotypier. Man antar at diskriminering har en tendens til å finne sted når „de diskriminerende personene antar at handlingene deres er sosialt aksepterte eller sosialt ønskelige“ (Talhout 2019, 10). Det er for eksempel større sannsynlighet for at islamofobiske holdninger kommer til uttrykk hvis personen er i „islamkritisk“ selskap og tror at den diskriminerende atferden er sosialt ønskelig (jf. ADS 2015, 15 ff.).

Litteratur

Det føderale antidiskrimineringsbyrået (ADS) (2015): Diskrimineringserfaringer i Tyskland. De første resultatene av en representativ undersøkelse blant de berørte. Berlin: Tysklands føderale antidiskrimineringsbyrå.

Barskanmaz, Cengiz (2019): Lov og rasisme. Det menneskerettslige forbudet mot diskriminering på grunnlag av rase. Berlin: Springer.

Duden-redaksjonen (2013): Duden. Ordbok for opprinnelse. Etymologi av det tyske språket. 5. utg. Bind 7. Berlin: Duden.

Fereidooni Karim (2011): Begrepet institusjonell diskriminering. I: Skole – migrasjon – diskriminering. Årsaker til ulemper for barn med migrasjonsbakgrunn i det tyske skolesystemet. Wiesbaden: Springer VS.

Gomolla, Mechtild (2017): Direkte og indirekte, institusjonell og strukturell diskriminering. I: Scherr, Albert/ El-Mafaalani, Aladin/ Yüksel, Gökcen (red.): Handbuch Diskriminierung. Wiesbaden: Springer, 133-156.

Humanrights (2016): Former for diskriminering. https://www.humanrights.ch/de/menschenrechte-themen/diskriminierungsverbot/konzept/formen/ [17.03.2020].

Scherr, Albert (2017). Introduksjon: Tverrfaglig diskrimineringsforskning. I: Scherr, Albert/ El-Mafaalani, Aladin/ Yüksel, Gökcen (red.): Handbook of Discrimination. Wiesbaden: Springer, I-1.

Talhout, Lisa Joana (2019): Muslimske kvinner og menn i Tyskland. En empirisk studie av kjønnsspesifikke diskrimineringserfaringer. Wiesbaden: Springer VS.

Voss, Peggy/ Rothermund, Klaus (2019): Aldersdiskriminering i institusjonelle kontekster. I: Kracke, Bärbel/ Noack, Peter (red.): Handbuch Entwicklungs- und Erziehungspsychologie. Berlin/ Heidelberg: Springer, 509-538.

Wagner, Ulrich (2020): Diskriminering mellom grupper. I: Genkova, Petia/ Riecken, Andrea (red.): Handbuch Migration und Erfolg. Psykologiske og samfunnsvitenskapelige aspekter. Wiesbaden: Springer, 71-82.

Zick, Andreas (2017): Sosialpsykologisk diskrimineringsforskning. I: Scherr, Albert/ El-Mafaalani, Aladin/ Yüksel, Gökcen (red.): Handbuch Diskriminierung. Wiesbaden: Springer 39-58.