Catcalling

Catcalling er et engelsk begrep som i den tyskspråklige verden står for „verbal seksuell trakassering“ i det offentlige rom (Ismail 2020). På engelsk brukes også ofte begrepet street harassment om fenomenet catcalling, selv om det også omfatter fysiske overgrep i det offentlige rom (jf. DelGreco/Ebesu Hubbard/Denes 2021, 1403).

Catcalling beskriver verbale og paraverbale utsagn som seksualiserer personen det gjelder og/eller refererer til fysiske kjennetegn. Eksempler på dette er utsagn som: „Smil, unge dame!“, „Ikke vær sånn, du ber om det med den kjolen“, „Kåt rumpe, din fitte!“ eller „Du er like vakker som bilen min!“. (jf. CatcallsOfHildesheim 2020)

Seksuell trakassering, gatetrakassering, „catcalling“ (tilrop)

Seksuell trakassering, gatetrakassering, fremmedtrakassering og catcalling kan ikke klart skilles fra hverandre. Mens seksuell trakassering også omfatter fysiske overgrep, refererer gatetrakassering mer til stedet for trakasseringen, nemlig det offentlige rom. Fremmedtrakassering, derimot, innebærer en ikke-eksisterende relasjon mellom overgriperen og offeret. Seksuell trakassering fungerer som et paraplybegrep som både gatetrakassering, catcalling og fremmedtrakassering kan subsumeres under.

Det bør her bemerkes at det i slike sammenhenger er bedre å snakke om seksualisert trakassering enn seksuell trakassering. Bakgrunnen for dette er at det ikke først og fremst handler om seksualitet, men om trakassering, men begrepet „seksuell trakassering“ er mer vanlig i dagligtalen.

Motivasjon og oppfatning av utøverne

De som utøver catcalling, har ulike motiver.

Både såkalte personfaktorer og situasjonsfaktorer spiller en viktig rolle (jf. Wesselmann/Kelly 2010, 452). Blant de situasjonsbestemte faktorene trekker Wesselmann/Kelly frem gruppespesifikke normkonvensjoner og utøvernes følelse av at de kan opptre anonymt og deindividuelt i en gruppe (ibid., 453). I tillegg senker en sterk følelse av gruppetilhørighet terskelen for å trakassere medmennesker (ibid., 457). De personlige faktorene er mer komplekse å definere, og vektingen av dem er ennå ikke endelig avklart. DelGreco/Ebesu Hubbard/ Denes nevner tap av makt som en indre motivasjon for trakassering blant de overveiende mannlige gjerningspersonene, dvs. at gjerningspersonene ofte prøver å kompensere for et opplevd maktunderskudd ved å trakassere for samtidig å føle seg overlegne i forhold til de som rammes (DelGreco/Ebesu Hubbard/ Denes 2021, 1419).

Når mannlige overgripere vurderer seg selv, blir trakasseringen ofte ikke vurdert som sådan: Catcalling blir av disse mennene snarere forstått som et positivt kompliment som skal uttrykke takknemlighet og hengivenhet.

Konsekvenser for overgriperne – konsekvenser for ofrene

Gatetrakassering har kjennetegn som overlapper med seksualisert trakassering, for eksempel kjønnsspesifisitet (jf. DelGreco/Ebesu Hubbard/Denes 2021, 1420). Likevel håndteres seksualisert trakassering ofte annerledes fra et juridisk perspektiv enn fra et samfunnsperspektiv (jf. Fileborn, 224). I noen land finnes det lover og lovforslag som beskytter ansatte og studenter ved seksualisert vold, mens det er mindre rettslig grunnlag for gatetrakassering (jf. Sonntag 2020).

Når det gjelder gatetrakassering, og særlig catcalling, er det derfor begrensede juridiske muligheter til å gripe inn i henhold til gjeldende lovverk.

På den annen side lider de berørte sterkt under den uoppfordrede oppmerksomheten de får. I et forsøk på å mestre situasjonen har noen av ofrene en tendens til å utvikle selvobjektiverende atferd og/eller spiseforstyrrelser, ettersom de uønskede kommentarene ofte refererer til og seksualiserer ofrenes kropper, slik at dette perspektivet på egen kropp også adopteres av ofrene (Fairchild 2008, 355).

Innenfor enkelte forskningsområder antar man nå at de negative konsekvensene som følger av dette, for eksempel depresjon eller spiseforstyrrelser, til og med rettferdiggjør å anerkjenne gatetrakassering og spesielt trakassering fra fremmede som en egen form for diskriminering av kvinner og de som leses som kvinner (ibid.).

Trakassering med kritt: Kritt tilbake

Catcalling og gatetrakassering er et internasjonalt problem, og studier viser at minst 65 % av alle kvinner på verdensbasis (noen ganger opptil 90 %) allerede har blitt og/eller blir utsatt for gatetrakassering (jf. DelGreco/Ebesu Hubbard/Denes 2021, 1403).

Selv om disse handlingene finner sted daglig i det offentlige rom, varer de ofte bare noen få sekunder og er derfor ikke alltid lette å forstå. Det er her aktivistene i kollektivet Chalk Back kommer inn i bildet. Chalk Back er en internasjonal bevegelse ledet av unge mennesker. Aktivistene bruker krittkunst i det offentlige rom for å bekjempe „catcalling“ og gatetrakassering ved å dokumentere slike opplevelser på bakken med kommersielt gatekritt – der de skjedde (ibid.). På denne måten gjenerobrer de rommet for de berørte, som kanskje begynner å unngå stedene på grunn av opplevelsene, og gjør trakasseringen synlig for alle – mens den ellers umiddelbart forsvinner og blir usynlig for allmennheten i det øyeblikket den blir uttalt.

For å gi aksjonen en viss varighet ved hjelp av vaskbart kritt, deler de bilder av krittkunsten på sosiale medier, spesielt på Instagram.

På denne måten setter de i gang diskusjoner om catcalling og trakassering i det offentlige rom og på sosiale medier, og øker bevisstheten om problemet, blant annet gjennom workshops. Med utgangspunkt i Instagram-kontoen @catcallsofnyc heter hver Chalk Back-konto @catcallsof*location*. Chalk Back-aktiviteter kan nå spores på 6 kontinenter, i 49 land og over 150 byer.