Buen Vivir

Buen Vivir – det gode liv, Sumak Kawsay (kichwa) eller Suma Qamaña (aymara), som det kalles på forskjellige språk, er en alternativ utviklingsmodell fra Latin-Amerika. Den dukket opp i kjølvannet av postvekstdiskusjonen og bygger på urbefolkningens praksis og kunnskap (jf. Acosta 2015, 14).

Nytenkning

Buen Vivir oppfordrer til å tenke nytt om det nåværende utviklingsparadigmet når det gjelder forståelsen og betydningen av utvikling. I dette konseptet forstås ikke utvikling som økonomisk vekst, slik tilfellet er i den kapitalistiske økonomiske modellen, men som en vei mot kollektiv tilfredshet i samfunnet (jf. Acosta/ Abarca 2018, 132). Buen Vivir måles dermed ikke ut fra det gode livet til den enkelte. Snarere er det „det gode samlivet mellom mennesker i et samfunn, ulike samfunn …“. (Acosta 2016, 1) som står i sentrum. Videre viser den ulike muligheter for en bærekraftig måte å leve på.

Harmoni

Den tar sikte på et harmonisk forhold mellom samfunnet og naturen og kritiserer utnyttelsen av naturressursene. Pachamama – Moder Jord – som betyr livets opphav, har en spesiell plass i dette konseptet. Dette konseptet etablerer en ny forståelse av naturens betydning i politikken og er dermed også av stor relevans i klimadebatten. Videre tar Buen Vivir sikte på et nytt hegemoni basert på ulike kulturer. Anerkjennelsen av mangfoldet av urfolksgrupper er en grunnleggende komponent i konseptet (jf. Fatheuer 2011, 21).

Grunnloven

Konseptet Det gode liv ble inkludert i grunnloven til både Ecuador (2008) og Bolivia (2009) (jf. Acosta/ Abarca 2018, 132). Begge statene er preget av sin koloniale fortid, noe som gjenspeiles i både sosiale og økonomiske strukturer (jf. Fatheuer 2011, 14). Med det statlige målet om å oppnå Sumak Kawsay – det gode liv – har de tatt merkbart avstand fra den kapitalistiske økonomiske modellen og i stedet appellert til en sosial økonomi med verdier som rettferdighet, likhet og bærekraft (jf. Friant/Langemore 2015, 65).

Litteratur

Acosta, Alberto (2015): Buen Vivir. Vom Recht auf ein gutes Leben. München: oekom.

Acosta, Alberto (2016). Buen Vivir. Rethinking the World from a Buen Vivir Perspective. https://rosalux.org.br/de/die-welt-aus-der-perspektive-des-buen-vivir-uberdenken/ [01.04.2020].

Acosta, Alberto/ Abarca, Mateo Martínez (2018): Buen Vivir: An alternative perspective from the peoples of theglobal south to the crisis of capitalist modernity. I: Vishwas, S. (red.): The Climate Crisis. South African and Global Democratic Eco-Socialist Alternatives: Johannesburg: Wits University Press, 131-146.

Fatheuer, Thomas (2011): Buen Vivir. En kort innføring i Latin-Amerikas nye forestillinger om det gode liv og naturens rettigheter. I: Heinrich Böll Stiftung (red.): Schriften zur Ökologie (Vol. 17): Berlin: Heinrich Böll Stiftung, 7-30.

Friant, M. Martin Calisto/ Langmore, John (2015): Buen Vivir: En politikk for å overleve antropocen? I: Global Policy 6(1), 64-71.