Blackfacing

Blackfacing betyr å sminke en hvit person med svart maling for å gi ham eller henne inntrykk av å ha en annen hudfarge. Denne praksisen er utbredt i hele Tyskland og brukes for eksempel i teateroppsetninger, karnevalsopptog eller julesanggrupper. I tillegg til den visuelle endringen har blackfacing også en politisk dimensjon som har skapt en intens diskurs de siste årene (jf. Voss 2014, 103).

Koloniale tradisjoner
„Blackfacing / Blackface er en teater- og underholdningsmaskerade som oppsto i USA på 1800-tallet, men som også ble tatt opp i Europa i begynnelsen av det europeiske kolonistyret.“ (Khabo Koepsell 2015, 48) I såkalte ‚minstrel shows‘ sminket hvite skuespillere seg med svart maling eller kull og „portretterte rasistiske stereotypier av den svarte befolkningen. […] Svart hudfarge, i tradisjonen med blackfacing, har alltid stått for primitivitet og mental begrensning.“ (Khabo Koepsell 2015, 48) Moderne blackfacing gjør altså bruk av rasistiske tradisjoner og reproduserer dem.

Blackfacing i Tyskland
De siste årene har kulturarrangementer i Tyskland der blackfacing har blitt brukt, blitt diskutert svært kritisk. For eksempel teaterforestillingen Ich bin nicht Rappaport (Jeg er ikke Rappaport) av Schlosspark Theater i Berlin 5. januar 2012 eller ZDF-programmet Wetten, dass…? i desember 2013, der innbyggerne i Augsburg kledde seg ut som Jim Knopf og lokomotivføreren Lukas. Selv om blackfacing i Tyskland ikke direkte står i tradisjonen til amerikanske minstrel-show og intensjonen til de ansvarlige for de ovennevnte eksemplene ikke kan anses som rasistisk, er blackfacing basert på stereotypier og rasistiske ideer som er formet av den koloniale fortiden.

Rasisme er uavhengig av intensjon

Fargede mennesker (f.eks. aktivister i foreningen Bühnenwatsch) kritiserer „de hvites makt til å definere rasisme“ (Ganz 2012, 127) og påpeker at rasisme ofte er strukturell og kan utøves uavhengig av intensjon. For eksempel observerte Hylton at folk i publikum på Serena Williams‘ tenniskamper sminket seg i svart, og bemerket: „Noen hevder at ansiktsmaling på motorsport og andre sports- og fritidsarrangementer er godmodig og morsomt for alle. For disse menneskene faller blackfacing i kategorien ufarlig og uskyldig moro. En annen tolkning av det er imidlertid at ingen fremføring av blackface kan være nøytral når det gjelder innvirkningen på svarte og mioriterte etniske samfunn. Det er ubestridelig at svarte og minoriserte samfunn er følsomme, og derfor sårbare, for fremføringen av blackface.“ (Hylton 2018, 11)