Akkulturasjon

Begrepet akkulturasjon er sammensatt av de latinske begrepene ad „til“ og cultura „kultur“ og kan dermed oversettes med innføring i en kultur (jf. Ammon 2010, 55). Det ble introdusert på koloniseringstiden av britiske og nordamerikanske kulturantropologer for å beskrive konsekvensene av kontakt mellom to fremmede kulturer. Akkulturasjon betyr at et individ, en gruppe eller et samfunn tilegner seg elementer fra en tidligere fremmed kultur. Kunnskap, verdier, normer, intuisjoner, ferdigheter, teknikker, vaner, identifikasjoner, overbevisninger, vilje til å handle, faktisk atferd, men fremfor alt språk kan adopteres. Det er en læringsprosess preget av internalisering, imitasjon og læring fra modellen, som hovedsakelig utløses av erobring, kolonisering, migrasjon, turisme, vitenskapelige kontakter eller handelsforbindelser. Direkte kontakt med fremmede kulturer er obligatorisk for akkulturasjon.

Typer akkulturasjon

Det kan skilles mellom fire typer akkulturasjon: ensidig, gjensidig, fullstendig og delvis akkulturasjon. Mens ensidig akkulturasjon bare beskriver den ensidige adopsjonen av en fremmed kultur, betyr gjensidig akkulturasjon en bilateral adopsjon av den fremmede kulturen. Det skilles videre mellom fullstendig akkulturasjon, der den ene kulturen adopterer alle elementene i den andre, fremmede kulturen, og resultatet er assimilering, og delvis akkulturasjon, der bare deler av den fremmede kulturen integreres i den eksisterende kulturen. Ved delvis akkulturasjon skjer det ofte en kompartmentalisering, dvs. integrering av elementer fra visse områder.

Videre kan akkulturasjon skilles med hensyn til en kognitiv, sosial, strukturell og identifikasjonsmessig dimensjon. Den kognitive dimensjonen omfatter tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, den sosiale dimensjonen etablering av sosiale relasjoner mellom kulturer, den strukturelle dimensjonen inntakelse av bestemte posisjoner i samfunnet og den identifikative dimensjonen adopsjon av verdier og identifikasjoner (jf. Esser 2018, 4).

Ifølge Esser er flerkulturelle samfunn et resultat av mislykket assimilering og dermed mislykkede akkulturasjonsprosesser: „Integrasjon uten etnisk stratifisering og uten etnisk arbeidsdeling forutsetter alltid en viss strukturell assimilering og, i tilknytning til dette, akkulturasjonsprosesser på andre områder“ (Esser 2018, 5).

Ifølge Esser oppstår etniske konflikter først og fremst som en reaksjon på kulturkontakt når en bestemt sosial organisasjon er avhengig av eksistensen av visse elementer av sin kultur, og når gruppens eller samfunnets kulturelle identitet ville gå tapt ved akkulturasjon (jf. Esser 2018, 6).

Litteratur

Ammon, Ulrich (2010): Akkulturation. In: Glück, Helmut (Hrsg.): Metzler Lexikon Sprache. 4. Aufl. Stuttgart: J. B. Metzler.

Esser, Hartmut (2018): Akkulturation. In: Kopp, Johannes/ Steinbach, Anja (Hrsg.): Grundbegriffe der Soziologie. 12. Aufl. Wiesbaden: Springer.