Affirmative Action – Positiv særbehandling

Begrepet positiv særbehandling brukes for å beskrive ulike tiltak for å få bukt med diskriminering i „yrkeslivet og det offentlige liv“ (Peters/Birkhäuser 2005, 1).

Opprinnelsen til positiv særbehandling

Opprinnelsen til programmer for positiv særbehandling ligger i Civil Rights Act fra 1964. Positiv særbehandling har sin opprinnelse i Title VI, som slår fast at „ingen person i USA skal på grunn av rase, hudfarge eller nasjonal opprinnelse nektes fordelene ved, eller utsettes for diskriminering under noe program eller aktivitet som mottar føderal økonomisk støtte“ (42 U. S. C. 2000 d). På denne måten kan den føderale regjeringen true bedrifter og akademiske institusjoner (se ovenfor) med å holde tilbake økonomisk støtte og si opp kontrakter (jf. Hildebrandt 2005, 475).

Tiltak for positiv særbehandling

Tiltak for positiv særbehandling kan deles inn i tre typer:

1. Opplæringsprogrammer for å forbedre minoriteters faglige og akademiske kvalifikasjoner (jf. ibid.).
2. Mål og tidsplaner, „som fastsetter relativt fleksible tidsretningslinjer for rekruttering eller opptak av minoriteter i en bedrift, organisasjon eller institusjon“ (ibid.).
3. Faste kvoter, som tar sikte på å øke andelen minoriteter i bedrifter, organisasjoner og institusjoner og å realisere „rettferdighetsidealet om proporsjonal representasjon“ (ibid., 475).

Tiltak for positiv særbehandling gjelder akademiske institusjoner, bedrifter, politiske kontorer, lokale, statlige og føderale myndigheter, samt institusjoner som mottar økonomisk støtte fra den føderale regjeringen (jf. ibid.).

Omvendt diskriminering som en ekstrem form for positiv særbehandling

En ekstrem form for positiv særbehandling er omvendt diskriminering. Hvis for eksempel en kvinne og en mann med samme kvalifikasjoner søker på samme jobb, og kvinnen blir foretrukket på grunn av kvinnekvoten, har den mannlige søkeren en ulempe. I dette tilfellet er kjønn den avgjørende faktoren i tildelingen av jobber, slik at omvendt diskriminering finner sted (Peters/Birkhäuser, 6).

Litteratur

Civil Rights Acts of 1964, Public Law 88–352 (1964), 42 U. S. C. 2000.
Hildebrandt, Mathias (2005): Multikulturalismus und Political Correctness in den USA. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften.
Peters, Anne/ Birkhäuser, Noah (2005): Affirmative Action à l’Américaine – Vorbild für Europa? I: Zeitschrift für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht 65, 1-34.