flerkulturell

Adjektivet multikulturell kommer fra latin og er sammensatt av prefikset multi- „mye“ og verbstammen kulturell.

Begrepet multikulturalisme må imidlertid skilles fra multikulturalisme. Førstnevnte er en beskrivelse av en tilstand, mens sistnevnte betegner en politisk bevegelse og livsholdning (jf. Beyersdörfer 2004, 43).

Multikulturalisme er et deskriptivt begrep, mens multikulturalisme har normative implikasjoner (jf. Beyersdörfer 2004, 43). Ifølge Mintzel refererer multikulturalisme til et sosialt faktum: „Nemlig det faktum at flere kulturer eksisterer side om side i et samfunn eller i en statsorganisert befolkning.“ (Mintzel 1997, 58).

Fenomenet det flerkulturelle står her i forgrunnen: „Det være seg fredelig eller i konflikt, det være seg i sameksistens eller i et integrert fellesskap. Multikulturalisme betegner følgelig et sosiokulturelt kjennetegn ved et samfunn, dets mangfoldige kulturelle differensiering, uansett hva denne multikulturalismen måtte være basert på.“ (Mintzel 1997, 58). (Mintzel 1997, 58)

Former for flerkulturelle kjennetegn

Forskningen skiller mellom fire modeller for flerkulturelle samfunn:

Assimileringsmodellen er en modell „som tar sikte på kulturell tilpasning av minoritets- eller innvandrerkulturer“ (Lüsebrink 2012, 20). En variant av denne modellen er den integrative modellen, som også tar sikte på kulturell tilpasning, men som forutsetter en lengre overgangsfase og gir minoritetskulturene særrettigheter innen skole, politikk og religion (jf. Lüsebrink 2012, 18).

„Apartheidmodellen, som ble en realitet i Sør-Afrika før 1995, i Det tredje riket og i en rekke kolonisamfunn“, tar sikte på „streng adskillelse, isolasjon og ofte gettofisering av kulturelle minoriteter“ (Lüsebrink 2012, 21). I disse samfunnene hersker det et hierarkisk system der opprinnelse gjøres absolutt. Grensene for ordenen er ugjennomtrengelige, og bare den etniske rangeringen avgjør fordelingen av sosiale muligheter (jf. Lüsebrink 2012, 18).

Den polysentriske modellen „kjennetegnes av en sameksistens av ulike kulturer i et samfunn som i prinsippet er likestilt“ (Lüsebrink 2012, 21). Disse samfunnene har verken et kulturelt sentrum eller en overlegen majoritet: „Denne aggregerte tilstanden oppstår når den europeiske universalismens historiske rammeverk, nasjonalstaten som enhet for tanke og handling, viker og transnasjonal mobilitet finner sted i en slik grad at verdenssamfunnet går fra å være en abstraksjon til å bli en erfaringsmessig realitet.“ (Leggewie 1993, 50). (Leggewie 1993, 50)

Litteratur

Beyersdörfer, Frank (2004): Det flerkulturelle samfunn. Begreper, fenomener, atferdsregler. Münster: LIT.

Leggewie, Claus (1993): Multi Kulti. Spilleregler for den multietniske republikken. Nördlingen: Rød bok.

Lüsebrink, Hans Jürgen (2012): Interkulturell kommunikasjon. Interaksjon, fremmedoppfatning, kulturoverføring. 3. utg. Stuttgart: J. B. Metzler.

Mintzel, Alf (1997): Flerkulturelle samfunn i Europa og Nord-Amerika. Begreper, kontroverser, analyser, resultater. Passau: Rothe.