Metakommunikasjon er når man kommuniserer om selve kommunikasjonen. Man kommuniserer med andre ord om kommunikasjon. Dette kan for eksempel skje i form av en kommentar, en utdypende forklaring eller også i form av ikke-verbale blunk som en ironisk markering. (jf. Glück, s. 428) Disse kommunikasjonsformene er allerede så internaliserte at de knapt kan skilles fra et normalt samtaleforløp og kjennetegnes av flytende overganger (jf. Nünning, s. 490). Målet er å støtte forståelsesprosessen og finne årsakene til misforståelser.
Kommunikasjonstorg
Friedemann Schulz von Thuns kommunikasjonsfirkant (også kalt den firesidige modellen) er en modell for analyse av kommunikasjonsforstyrrelser. Ifølge denne modellen kan både avsender og mottaker mene og forstå et budskap på fire forskjellige måter: Som
– faktainformasjon (data, fakta, omstendigheter)
– Som selvavsløring (implisitte eller eksplisitte utsagn om følelser, verdier eller egenskaper)
– Relasjonell (holdning til den andre personen)
– Appell (instruksjoner for handling)
En metakommunikativ konflikt kan oppstå når begge parter ikke kommuniserer på samme nivå. For eksempel kan en religiøs person oppfatte det som et negativt relasjonelt signal hvis en annen, i den hensikt å avsløre seg selv, avslører sitt ateistiske ståsted. Omvendt kan en selvavsløring fra en troende person bli oppfattet som tiltalende av den andre. Gjennom metakommunikativ refleksjon over hvilket nivå de to befinner seg på i øyeblikket, kan denne misforståelsen oppklares.
Metakommunikasjon utgjør dermed det eksplisitte motstykket til implisitt metasensitivitet.
Litteratur
Glück, Helmut/Rödel, Michael (2016): Metzler Lexikon Sprache. 5. utg. Stuttgart: Metzler.
Nünning, Ansgar (2008): Metzler Lexikon Literatur- und Kulturtheorie. 4., oppdaterte og utvidede utgave. Stuttgart: Metzler.
Schulz von Thuns kommunikasjonstorg: https://www.schulz-von-thun.de/die-modelle/das-kommunikationsquadrat