Kulturell sfære

Neologismen kultursfære er en sammensetning av begrepet kultur og den geometriske kroppssfæren og kan spores tilbake til Herder. Herder omtaler også denne illustrerende modellen som „sfæremodellen for kulturer“. Det latinske ordet cultura betyr „omsorg, kultivering“ (jf. Metzler Lexikon 2007, 407). Ordet kultur ble først brukt som et vitenskapelig begrep på 1700-tallet i motsetning til natur og betegner „enhver form for menneskelig trening, aktivitet og produksjon som går utover det som er gitt av naturen og produserer nye gjenstander, ferdigheter, betydninger og symboler“ (Metzler Lexikon 2007, 407).

Sivilisasjon

I Frankrike ble begrepet kultur brukt som et synonym for sivilisasjon (jf. Metzler Lexikon 2007, 408) for å beskrive fakta, menneskelige evner og prestasjoner som var basert på en viss grad av utdannelse, og for å skille det fra barbari. I dag brukes begrepet på en lignende måte, slik at kultur i snevrere forstand forstås som scenekunst, billedkunst, musikk, teater, film, litteratur eller arkitektur (kulturglossar.de 2019).

Betydningen av begrepet har imidlertid utvidet seg over tid, slik at begrepet kultur i dag, i henhold til den daglige, ikke-vitenskapelige forståelsen, betyr egenskapene til mennesker og deres felles forfedre. Det står for „den livsverdenen vi beveger oss i, som vi har skapt og stadig gjenskaper gjennom vårt samliv, og som vi vanligvis beveger oss i ureflektert (felles verdier/syn)“ (kulturglossar.de 2019). Dette omfatter blant annet skikker, verdier, normer og språk.

Den sfæriske modellen av kulturer

I sin sfæriske kulturmodell forsøker Herder å „omfatte alle menneskelige livsuttrykk“ (Kohl 2013, 23). Han antar at kulturer er selvstendige, homogene systemer som har et sentrum eller tyngdepunkt som en kule. Tyngdepunktet kan defineres av etnisitet eller tilhørighet til et folk og det felles språket. Herders sfæriske modell og hans forestilling om en homogen, selvstendig kultur kan forklares med ideen om nasjonalstaten som oppstod på 1700-tallet og ble forsøkt radikalt normativt implementert under nasjonalsosialismen (Welsch 2010, 8 ff.). Den ignorerer det faktum at „etnisk blanding“ (Kohl 2013, 24) kan finne sted, og at dette alltid har skjedd gjennom migrasjonsprosesser. Eksempler på dette er folkevandringer og politisk forfulgte menneskers flukt på 1900- og 2000-tallet.

Sub- og ungdomskulturer

I tillegg kritiseres det at et individ ifølge dette synet ikke kan avvike fra sin egen kultur, men må oppføre seg i henhold til kulturens sosiale verdier. I denne sammenhengen viser det seg at definisjonen av kulturens sosiale verdier allerede er problematisk, siden det selv innenfor et samfunn som betegnes som en kultur, kan være forskjeller i utdanningsnivå, økonomisk situasjon og politisk orientering. Ofte utvikler det seg mange subkulturer og ungdomskulturer i et samfunn, som også kan konkurrere med hverandre. Et eksempel på dette er popper- og punkbevegelsene på 1980-tallet.

Litteratur

Burgdorf, D./ Fasbender, C./ Moennighoff, B. (red.) (2007): Metzler Lexikon Literatur. Termer og definisjoner. 3. utg. Stuttgart, Weimar: J. B. Metzler.

Welsch, W. (2010): Standbeine dürfen nicht zum Klumpfuß werden. Wolfgang Welsch i samtale om et transkulturelt orientert samfunn – og hvordan musikk kan bringe mennesker sammen. I: Musikforum. På tvers av grenser. Veier inn i transkulturelle verdener. Utgave 1. januar-mars.

Schönhuth, M. (u.å.): Das Kulturglossar. http://kulturglossar.de/html/k-begriffe.html#kulturbegriff_eng [03.12.2019].

Kohl, P. (2013): Revaluering og identitet i et transkulturelt rom. Divergerende mottakelser av to bydeler i Mannheim. Wiesbaden: Springer.