Konseptet kulturell jorddel

Kulturjorddelskonseptet beskriver en romlig inndeling av jorden i ulike kulturområder, som utføres på grunnlag av definerte egenskaper. Ifølge geografididaktikeren Newig er kulturjorddeler definert som „koblinger i et verdensomspennende romlig-tidslig nettverk av menneskelige livsformer av nesten kontinental skala basert på deres naturlige miljø“ (Newig 1999). Målet med begrepet er å identifisere områder der samme eller lignende kulturer og samfunn lever, og å gruppere dem slik at de største kulturområdene kan skisseres.

Konseptets fremvekst og variabilitet

Konseptet ble først beskrevet av Kolb i 1962 og stammer opprinnelig fra den romlige forskningen innen geografi. Det sprang ut av det naturlige behovet for å kunne finne frem i rom og å kunne definere sin posisjon, fordi „ethvert menneske trenger og utvikler et geografisk verdensbilde som det kan klassifisere sin grunnleggende informasjon i, men også de mange nye informasjonsbitene som kommer til hver dag“ (ibid., 7). For å muliggjøre klassifisering trengs det beskrivende egenskaper som kan definere rom. På grunn av de mange ulike begrepene varierer disse fra forfatter til forfatter og gir rom for ulike klassifiseringsmetoder.

Kolb utviklet et konsept som definerer ti kulturelle jorddeler og dermed erstatter etterkrigsgeografiens tenkning om folk (jf. Stöber 2001, 138), „men han avsto fra en kartografisk implementering av sitt klassifiseringsforsøk“ (ibid.).

Newigs konsept fra 1986 klassifiserer etter kjennetegn som „religion eller ideologi; språk, skrift, lov; hudfarge (rase); økonomi [og] situasjon“ (Böge 1997, 323), og ut fra dette oppstod de kulturelle jorddelene Anglo-Amerika, Australia, Europa, Latin-Amerika, Orienten, Øst-Asia, Russland, „svart Afrika“ (siden omdøpt til Afrika sør for Sahara), Sør-Asia og Sørøst-Asia (Reinke/Bickel 2018, 2).

I likhet med Kolb og Newig utviklet også Huntington i 1996 en klassifiseringstilnærming som er en av de mest kjente i litteraturen (jf. Stöber 2001, 138). I tilknytning til artikkelen Clash of Civilisations deler han jorden inn i åtte kulturområder som kjennetegnes av „objektive elementer som språk, historie, religion, skikker, institusjoner […] og folks subjektive identifikasjon med dem“ (Huntington 1996, 28). I utgangspunktet ligner Huntingtons tilnærming på Kolbs, men han legger større vekt på inndelingen etter livssyn (jf. Stöber 2001, 138).

Vurdering av kulturjordbegrepet

Kulturjordbegrepet har i mange år vært en kilde til debatt både innen geografi og andre disipliner. På grunn av de mange ulike innfallsvinklene har det gjentatte ganger blitt utsatt for kritikk, som lenge var særlig rettet mot Newigs begrep. Ifølge Popp er det grunnleggende problematisk å dele inn kulturer fordi det ikke finnes noen entydig måte å definere hvor de nevnte kulturområdene begynner eller slutter (jf. Popp 2003, 21). Det er imidlertid svært viktig at begreper som kultur og rom er klart definert på forhånd, slik at man er klar over hvor vide begrepene er.

Popps hovedkritikk er at Newigs kulturjordbegrep fremmer „mosaikk-tenkning“ (ibid., 29) og kan oppfattes som en ideologi. Med utgangspunkt i den kartografiske fremstillingen antyder han at kulturområdene er å betrakte som atskilte fra hverandre, og at det ikke finnes noen overgangsformer. Dessuten er navnet „Svart Afrika“ diskriminerende og gjenspeiler, i likhet med navnet „Orienten“, et eurosentrisk syn. „Kulturelle jordkloder [ligner derfor] stereotyper i sin uttrykksfulle karakter, som, selv om det er et snev av sannhet i vurderingen, lett stivner til klisjéaktige folier“ (Popp 2003, 37).

Litteratur

Böge, Wiebeke (2011): Kulturraumkonstrukte als zeitgebundene Weltbilder. I: Geografi og skole 33, 4-8.

Böge, Wiebeke (1997): Die Einteilung der Erde in Grossräume: Zum Weltbild der deutschsprachigen Geographie seit 1871. Arbeitsergebnisse und Berichte zur wirtschafts- und sozialgeographischen Regionalforschung. Heft 16. Hamburg: Institut für Geographie der Universität Hamburg.

Dürr, Heiner (1987): Kulturerdteile: En „ny“ tiverdensteori som grunnlag for geografiundervisningen? I: Geographische Rundschau 39, 228-32.

Newig, Jürgen (1999): The Concept of Cultural Earth Parts. https://www.kulturerdteile.de/kulturerdteile/ [01.08.2019].

Newig, Jürgen (1986): Tre verdener eller én verden: De kulturelle jorddelene. I: Geographische Rundschau 38, 262-267.

Popp, Herbert (2003): Begrepet kulturelle jorddeler i diskusjon – eksemplet Afrika. Vitenskapelig diskurs – relevans for undervisningen – anvendelse i geografiundervisningen. Bayreuth Contact Studies in Geography. Vol. 2. Bayreuth: Naturwissenschaftliche Gesellschaft Bayreuth.

Reinke, Christine/ Bickel, Jens (2018): Infoblatt Kulturerdteile. Leipzig: Klett.

Stöber, Georg (2001): „Kulturerdteile“, „Kulturräume“ und die Problematik eines „räumlichen“ Zugangs zum kulturellen Bereich. I: ders. (red.): Foreign Cultures in Geography Teaching: Analyses – Conceptions – Experiences. Studier i internasjonal lærebokforskning. Bd. 106. Hannover: Hahn, 138-154.

Stöber, Georg (2011). Kulturromsbegreper i læreplaner, lærebøker og undervisning. I: Geographische Rundschau 33, 15-26.